Vil pandemien gi oss fire-dagers arbeids-uke?

Spådom i 1930: Femten timers arbeidsuke i år 2000. I 1930 mente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitetsutviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble for noen år tilbake inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev en bok om det han kalte bullshit-jobber. Den ble utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjør i dag, skyldes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken er fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som alle har stor utbredelse i dagens arbeidsmarked.

Fra bullshitjobber til Goons og andre. For å forklare hva bullshitjobber er, introduserte Graeber bl.a. det han kalte «Goons». Dette er ansatte som har jobber fordi andre virksomheter man sammenligner seg med, har tilsvarende stillinger. PR-folk, ansatte engasjerte i samfunnskontakt og såkalte lobbyister er med i denne gruppen. De er selvsagt svært aktive på de fleste digitale sosiale medier. Andre slike ansatte kalte han «Boxtickers». Disse arbeider med å etablere «tellekanter» eller KPIer i alle typer virksomheter, de etablerer IT-baserte rapporteringsrutiner og kontrollerer rapporter. New Public Management, NPM, har gitt disse mange jobber også i offentlig sektor.  «Taskmasters» kjenner de som leser tegneserien «Lunch». Dette er kreative ansatte som stadig bidrar med «ny-ord» og «nye metoder» for å fornye og «forstyrre arbeidet» i virksomhetene de arbeider i. Ofte henter de inn konsulenter, også IT-konsulenter, som ikke kjenner virksomheten og det den driver med. Slik skapes ytterligere forvirring. Alle disse «profesjonene» var ifølge Graeber i kraftig vekst i 2018, og slik er det vel fortsatt. Dette var selvfølgelig helt umulig å forutse for Keynes i 1930.

Kanskje hadde Keynes rett et stykke på vei. Og pandemien bidrar. Time skriver at Spania som første land i verden har igangsatt et landsomfattende pilotprosjekt med firedagers arbeidsuke. Det progressive politiske partiet Más Páis satte dette på partiprogrammet sitt i 2019 og fikk senere oppslutning om ideen i parlamentet. Pilotprosjektet skal gå over tre år fra høsten 2021 og finansieres blant annet med en støtte fra EU på 50 millioner Euro. Arbeidsuken kuttes ned til 32 timer uten reduksjon i lønn. Prosjektet vil både redusere CO₂-utslipp og gi bedre arbeidsbetingelser ifølge forslagsstillerne som også hevder at vår måte å organisere arbeidslivet på i dag hverken er biologisk eller sosialt bærekraftig. Spania er ikke alene. En rekke virksomheter verden rundt har allerede prøvd ut fire-dagers arbeidsuke. Delsol, et software-firma syd i Spania, innførte fire-dagers-uke og opplevde at sykefraværet ble redusert med 30%. Microsoft Japan og den amerikanske burgerkjeden Shake Shack har innført lignende ordninger. Korona pandemien har fått flere andre virksomheter til å innføre tilsvarende regimer for å forebygge utbrenthet hos de ansatte. Og i England har man egen 4 Day Week Campaign.

Danskene er på hugget. Odsherred by har gått foran. Odsherred by, ca. 8 mil fra København, med mange ansatte bosatt i hovedstadsområdet, reduserte allerede i 2019 arbeidsuken til fire dager, men uten å redusere timetallet. De vil fortsette forsøket ut september 2022 og regner allerede med å fortsette ordningen etter dette. Her praktiseres også en fleksibel ordning der de ansatte kan velge å arbeide hjemme fra når dette passer. Ansatte melder tilbake at de tre fridagene de nå har gjør det lettere «å få ladet batteriene» slik at de har mer energi å tilføre arbeidet de fire dagene de jobber. Et annet funn fra dette forsøket er at lederatferd er av betydning. Kontrollerende ledere hadde mindre entusiastiske ansatte enn de som hadde ledere som viste sine medarbeidere tillit i troen på at disse selv visste hva de skulle gjøre og hvordan.

Næringslivsledere og fagøkonomer er skeptiske, men …. Spanske næringslivsledere og fagøkonomer frykter at forsøket med fire-dagers arbeidsuke vil skade spansk økonomi. Landet scorer allerede lavt på produktivitet og økonomien «krymper», sist år til nivå man så under borgerkrigen på 30-tallet. Å øke personalkostnadene for virksomhetene vil gjøre det umulig å få fart på økonomien etter pandemien sier man her. I Danmark er noen engstelige for at ubalansen mellom kvinner og menn som lever i familier med små barn vil tippe i kvinners disfavør ved en overgang til fire-dagers arbeids-uke. Andre tegner mer optimistiske scenarier. Når selskapene reduserer arbeidstiden for de ansatte, blir det plass til flere i arbeidslivet for å holde produksjonene oppe. Lønningene går opp og det samme gjør BNP. Flere mennesker i arbeid betyr større kjøpekraft som igjen gir prisvekst. Totalt sett er dette positivt for økonomien. Delsol, det spanske software-firmaet som allerede er nevnt, opplevde positive effekter som ligner. Inntektene økte med flere ansatte samtidig som sykefraværet gikk betydelig ned og turnover blant de ansatte ble redusert.